Hopp til hovedinnholdet

Den refusertes revansj

En gang var Trygve Skaug mest kjent som artist, nå får ikke publikum nok av poesien hans. Neste skriveprosjekt er for barn.
Publisert14. juni 2021
Foto & videoAgnete Brun
TekstKjartan Brügger Bjånesøy
Den refusertes revansj

–Jeg tenker at jeg kanskje ikke er så flink til å skrive.

Ikke?

– Eller, jeg har på en måte merket at jeg kan sette ord på ting som andre kan kjenne seg igjen i.

Den siste diktsamlingen «Opprykk» gikk, som dine andre bøker, rett inn på bestselgerlistene?

– Ja, tenk det.

Du skrev også årets mest solgte skjønnlitterære bok i 2019?

– Ja, det er ganske sprøtt.

Født: 6. februar 1985 i Trøgstad. 

Bor:
Ørje i Viken fylke. 

Familie:
Kone, tre barn. 

Bakgrunn:
Har gitt ut to plater med St.Morritz, fire soloalbum og åtte diktsamlinger (fire på eget forlag). 

Aktuell:
Kom i år med diktsamlingen «Opprykk». Neste år debuterer han som barnebokforfatter med boka «Hvis jeg blir statsminister»

Pop og poesi. Trygve Skaug slo gjennom som artist, nå er han for mange mest kjent som poet. Det begynte med små drypp på Facebook.
Pop og poesi. Trygve Skaug slo gjennom som artist, nå er han for mange mest kjent som poet. Det begynte med små drypp på Facebook.

Trygve Skaug rager 190 centimeter over bakken, men ordene han bruker om egen suksess når så vidt over kjøkkenbordet hjemme i Ørje. I huset med skog i bakhagen, seks kilometer fra svenskegrensa, serverer han filterkaffe i krus. Han beklager at kanna i keramikk holder så dårlig på varmen, men han synes den er så fin, dessuten drikkes det så mye kaffe at den sjelden rekker å bli kald.

Du er blitt en av landets mest leste og bestselgende poeter?

– Ja, men det er litt vanskelig å kalle seg poet.

Gjør du aldri det?

– Jo, på klassebesøk har jeg gjort det det. Da har jeg sagt «Hei, jeg er Trygve Skaug, artist og poet». Men forfatter har jeg ennå ikke kalt meg.

Når skal du gjøre det?

– Kanskje til våren. Jeg har skrevet min første barnebok, den kommer til neste vår og heter «Hvis jeg var statsminister». Men jeg har tenkt mye på dette, hva er jeg egentlig?

Har du funnet svaret?

– Kanskje det beste svaret er at jeg er en formidler med musikk som hovedverktøy.

Gitarfrelst. En lidenskap er å samle gitar. Han er stadig på jakt, og har nå rundt 30 gitarer i samlingen.
Gitarfrelst. En lidenskap er å samle på gitarer. Han er stadig på jakt, og har nå rundt 30 gitarer i samlingen.

Hva tror du folk flest tenker på om Trygve Skaug?

– Om de tenker på noe i det hele tatt, så tenker de kanskje på en fyr som liker å si ting enkelt?

Trygve Skaug vokste opp i bygda Båstad i Trøgstad. Etter flere år i Bergen og Oslo, valgte han å flytte med kona og de tre barna til Ørje.

– Ørje er egentlig veldig likt Båstad, ikke er det langt unna heller. Det er den samme størrelsen og de samme folka, bortsett fra at de heter noe annet og at jeg ikke kjente livshistoriene deres fra før. Det er ganske fint.

Huset er fylt med rundt 30 gitarer, fire synther står på stativ blant alle barnelekene. På stueveggene henger forbildene tett, Jesus Kristus, Bob Dylan og et av Beatles.

Trygve Skaug var lenge mest kjent som artist og låtskriver. Han platedebuterte som vokalist i bandet St. Morritz i 2010, før han ga ut sitt første soloalbum i 2014. Tre år etter ble han nominert til Spellemannprisen i viseklassen for albumet «Sanger du skal få når jeg dør». Selv etter deltakelsen på «Hver gang vi møtes», er det mange som kjenner artisten best for ordene han skriver. 

– Jeg har opplevd at folk kommer på konsert med meg og blir overrasket over at det er så mange gitarer og sånn. De trodde det skulle være en poesikveld. Men diktgreiene er blitt en artig ting som har tatt større plass enn jeg hadde planlagt.

En gang tjente han penger på å spille coverlåter på et flyplasshotell i Bergen. Hver fredag og lørdag sto han der med gitaren sin til seint på natt. Da var det ennå en fjern drøm å kunne leve av egne sanger og tekster, i mange år jobbet han deltid som regnskapsfører. Seinere flyttet han til Oslo, stiftet familie og pendlet til Trøgstad til en jobb som kommunal kulturarbeider.

– Det var to timer i bil, og ikke mye tid til egen musikk. Men kreativiteten måtte ut et sted, så på et tidspunkt tvang jeg meg selv til å tenke på noen fine formuleringer, mikrodikt eller et lite innblikk i en situasjon. Først et dikt for dagen, så et hver vei, og så bare ballet det på seg.

I et øyeblikk av overmot bestemte Trygve Skaug seg for å dele det han skrev på i bilen, og la ut noe av det han skrev på Facebook. Planen var å dele tre dikt i uka i en måned som et prøveprosjekt.

På veien. Aller best har Trygve Skaug det i møte med fanskaren han har gitt hashtaggen #verdensbestepublikum.
På veien. Aller best har Trygve Skaug det i møte med fanskaren han har gitt hashtaggen #verdensbestepublikum.

– De første ukene skjedde det ikke stort, bortsett fra at en kompis ringte og lurte på hvordan det sto til, han hadde sett at jeg hadde lagt ut noe rare greier på Facebook.

– Likte han det du skrev?

– Nei, ikke i det hele tatt. Men etter en stund var det flere som lurte på hvor de kunne finne diktene mine.

Den gangen, i 2012, var ikke Trygve Skaug et fenomen på Instagram, det fantes ingen bøker, det var bare disse små snuttene på Facebook. Da han skjønte at mange var interesserte i noe mer, tok han kontakt med de store forlagene. Bare en redaktør tok seg tid til å begrunne avslaget, og han mente at diktene var for enkle.

– Hva tenkte du da?

– Nei, egentlig er jeg vel enig. Jeg skjønner godt avslagene, diktene mine er enkle. Men jeg har alltid følt på en forpliktelse på å dele det jeg lager om noen der ute vil ha det. Akkurat som vi før brente cd-er og solgte til publikum. Så jeg la en annonse på mittanbud.no.

– Mittanbud.no?

– Ja, jeg lurte på om noen kunne hjelpe meg med å gi ut en bok. Jeg kom i kontakt med en grafisk designer, sammen lagde vi en bitteliten bok, mer som en pamflett. Resten gjorde jeg sjøl.

Skaug tok opp bestillinger på Facebook, bestilte stadig nye opplag, og satt hjemme ved kjøkkenbordet og pakket i konvolutter. Det ble flere små bøker uten redaktør før han ble fanget opp av forlaget Cappelen Damm.

– Diktene mine var aldri ment for et større publikum.

– Hvorfor ikke?

– Egentlig er målet å gå under radaren med alt, eller, jeg vil bare treffe de som er interessert i det jeg gjør. De andre skal få slippe.

Artisten og poeten har nå laget sin egen hashtag til det han kaller #verdens fineste publikum. I september håper han å samle flest mulig til konsert i Oslo Spektrum.

– Jeg har faktisk verdens fineste publikum, det er betryggende for meg, for da vet jeg at de i salen virkelig har lyst til å være der. Det er selvsagt litt hårete å leie Oslo Spektrum, men det blir gøy uansett hvor mange som kommer.

Verdens beste publikum vokser stadig, og når du ut til massene kommer det selvsagt også motstand. Det er vanskelig øvelse å dele dikt med 193 000 følgere på Instagram, selge krus med egne sitat, og samtidig være elsket av kritikere. (I profilen på Instagram kaller han seg for låtskriver, artist og diktfyr. I den rekkefølgen). Litteraturanmeldere er selvsagt ikke alltid like begeistret for denne diktfyren. Trygve Skaug er blitt kalt kalt for «en av sosialemedierpoesiens fremste representanter i Norge, en sviskeprins som i høyt tempo selger poetiske dagligvarer over digital disk». Men rett skal være rett, det finnes anmeldere som applauderer at Skaug har åpnet lyrikkrommet for nye lesergrupper.

– Det er alltid noen som har behov for å plukke meg i filler, som mener at jeg representerer norsk poesis død. De er ikke mange, men de snakker veldig høyt. Jeg vet jo at det jeg driver med ikke er stuereint i de innerste litterære kretser.

– Bryr du deg?

– Når du bærer med deg en konstant usikkerhet, så blir det gjerne sånn at du hører mer på de kritiske enn på alle de som heier. Så nå har jeg slutta å lese ting som skrives om meg.

Missing alt text
Du er det fineste komplimentet
jeg noen gang har fått

Fra «Opprykk», 2021

Husk
at du er langt nede nå
og
at jeg har veldig lange armer

Fra «Ikke slipp», 2020

Han strekker seg etter et glass Farris, høyrearmen er tatovert med teksten til låta «What Good Am I» av Bob Dylan, det er funnet plass til alle fem versene på den lange armen.

– Betyr ikke salgstallene mer enn hva enkelte anmeldere måtte mene?

– Jo, men jeg har ikke alltid sett det like klart når jeg står midt i det. Som en øvelse har jeg tatt bilde av meldinger jeg får fra Vegard på 17 år og Veronica på 14, til de som bøkene mine gjerne er ment for.

– Er du opptatt av å bli likt?

– Ja, jeg er nok det. Det er vondt å vite at noen ikke liker meg.

Opprykk

Av Trygve Skaug

Trygve Skaug er en av de mestselgende poetene i Norge. Trygve Skaug er rett og slett et litterært fenomen: Hans to siste diktsamlinger, Ikke slipp og Følg med nå har så langt solgt flere enn 10 000 eksemplarer - hver.

Kjøp boken
Dette er en ode
til de gutta
og de jentene som måtte gi tapt
i kampen mot mørket
for de var fine folk
de der helt fremst i frontlinjen
så ble det for mørkt der
og det er for dem vi skal slåss
med lysbrytere festet på knokene
for vi kan ikke ha det sånn
at svarte natta bare skal valse rundt
og ta for seg

Fra «Følg med nå»

Historieforteller. En konsert med Trygve Skaug inneholder alltid en seanse med dikt. Mest av alt vil Skaug fortelle historier som folk kan kjenne seg igjen i.
Historieforteller. En konsert med Trygve Skaug inneholder alltid en seanse med dikt. Mest av alt vil Skaug fortelle historier som folk kan kjenne seg igjen i.

Den tidligere regnskapsføreren vet litt om hvordan det er å bli satt utenfor flokken. På barneskolen var han overvektig, kristen og dårlig i fotball. Ofte ser han for seg den yngre utgaven av seg sjøl når han skriver sine dikt, at alt kommer til å bli bedre.

Norge rundt har lesere tatovert setninger og dikt på armer, bein, rygg og hals. Innboksen hans har hundrevis av billedbevis, noen sitat går igjen:

Så glemte jeg et øyeblikk hvor heldig jeg er
Når hjertet mitt stopper skal det ikke være en millimeter til overs, alt skal
være brukt opp
Det går over
Missing alt text

Han rekker ikke lenger å svare på alle, og får nå hjelp av broren som er utdanna teolog.

– På et tidspunkt måtte jeg zoome litt ut, jeg kunne ikke ta ansvar for så mange skjebner. Men om jeg har tid, takker jeg for alle meldingene, og anbefaler mange til å prøve profesjonelle chattetjenester. Og sier sorry om jeg ikke får tid til å svare neste gang.

– Får du dårlig samvittighet?

– Ja, det har jeg nok følt på. Men jeg er ingen sjelesørger eller hobbypsykolog, men håper på å være en voksenstemme som deler av livet sitt. Jeg tror den 16 år gamle utgaven meg sjøl hadde likt å ha en sånn stemme å lytte til.

I hans liv er det flere forbilder enn Jesus og Bob Dylan. I bokhylla står flere bøker av Levi Henriksen fra Kongsvinger, det var han som viste Trygve Skaug et sitat fra forfatteren Jack Kerouac: There is no such thing as a bad piece of writing, as long as the artist is true to himself. Let God be the judge of your art and everything will be fine.

– Det var inspirerende, det handler om å være tro mot deg sjøl. Jeg er forresten veldig opptatt av Levi Henriksen.

– Hva er det du liker?

– Mye! En ting er at han viser langfingeren til jåleriet. En annen ting er at Levi skriver røft og brutalt om hva et hjerte kan føle, men ikke sånn røft som mange mannlige poeter gjerne skriver.

– Hva mener du?

– At det går an å være røff uten å måtte skrive sånne fylleangstfulle kuksetninger. Jeg gjør det motsatte, og oppleves nok som en veldig myk skribent. Det skjønner jeg at folk tenker.

– Hva ønsker du å formidle?

– Jeg har et sterkt ønske om å skrive oppløftende ting. Håpet er at leseren skal sitte igjen med litt mer livslyst, og i alle fall aldri mindre motivasjon til å leve. Når du har det vondt kan kanskje effekten av å bli sett, være stor, at det gir en følelse noen kanskje kjenner seg igjen i.

– Hvordan gjør du det?

– Jeg beveger meg i et enkelt landskap med enkle formuleringer. Noe kan bikke over i sånne inspirational quotes, og det har jeg ingen problemer med. Jeg synes det er helt rått at mine ord henger på samme stuevegg med broderte sitat som Home Is Where Your Heart Is…

Trygve Skaug tar sats, nå snakker han helt uten forbehold.

-…det finnes ikke harry, det er veldig vakkert.

Missing alt text

Min første, store leseopplevelse:

«Skatten på sjørøverøya» av Robert Louis Stevenson.

Denne boka skulle jeg gjerne ha skrevet:

«Som skyene skygger snøen». Det er den siste diktboka til Levi Henriksen.

Den beste setningen jeg har lest:

«What good am I if I know and don’t do If I see and don’t say, if I look right through you» (Fra Bob Dylans låt «What Good Am I»

Mitt favorittdikt:

Den må også bli Bob Dylan, låten «What Good Am I» er som et dikt.

Disse forfatterne inspirerer meg:

Leonard Cohen, Bob Dylan, Levi Henriksen, Cormac McCarthy og Rolf Jakobsen.

Denne boka gleder jeg meg til:

Den siste boka i trilogien til Lars Mytting. Jeg hadde stor glede av «Søsterklokkene» og «Hekneveven».

Som skyene skygger snøen - dikt langs veien

Av Levi Henriksen

Dikt fra en av våre mest folkekjære forfattere. Som skyene skygger snøen er en samling dikt om de reisene som former et menneskeliv. Reisene man tar med en familie og dem man tar helt alene, i minner, i litteraturen eller i musikken.

Kjøp boken