Hopp til hovedinnholdet
7 min

Alle har potensial i seg til å bli drapsmenn

Hvor godt kjenner vi egentlig de vi har aller nærmest? I Helene Floods bøker er det nettopp de vi har tettest på oss, de vanlige menneskene, som dreper.
Foto & videoAschehoug
TekstBerit Rødstøl
Alle har potensial i seg til å bli drapsmenn

I boken Elskeren tar hun oss med inn i en firemannsbolig i et idyllisk nabolag på Tåsen i Oslo der forskeren og akademikeren Rikke Prytz bor sammen med ektemannen og de to barna. Livet har alle ingredienser til å bli helt perfekt for Rikke og familien hennes, men hun er ikke fornøyd. Harmonien i det lille nabofelleskapet brytes da naboen i etasjen over blir funnet drept. Drapet angår alle som bor i firemannsboligen og snart skjønner Rikke hvor lite hun egentlig vet om dem som bor vegg i vegg med henne.

– Mange krimforfattere skriver om sadistiske mordere eller mennesker som dreper fordi de elsker å ta livet av folk. Jeg vil heller se på hva det er som får noen som er like oss til å gjøre noe som går sånn på tvers av det man tror på. Jeg går ut fra at alle egentlig har potensial til å gjøre forferdelige ting, og at når vi sier at vi ikke skjønner hva det er som får folk til å gjøre disse tingene, så handler det mer om at vi ikke har vært i en slik situasjon, sier Helene og tar en stor slurk av kaffekoppen.

– Det er egentlig enda skumlere. At man kan ha forståelse for hvorfor noen dreper.

Bor: I en leilighet på Sagene i Oslo. Kommer fra Bærum.
Familie: To barn, 4 og 7 år.

Bakgrunn: Helene Flood er forfatter og psykolog. Hun jobber som forsker på Nasjonalt kunnskapsenter om vold og traumatisk stress der hun forsker på vold og overgrep. Helene har tidligere utgitt sakprosaboken Hei, skam (2018) og ungdomsromanen Heis med Houdini (2008)

Aktuell med: romanen Elskeren.

Forfatteren og psykologen brakdebuterte med den psykologiske thrilleren Terapeuten for to år siden. Boken ble hennes internasjonale gjennombrudd og er solgt til 28 land. Nå er hun aktuell med Elskeren. Dagbladets kritiker Cathrine Krøger skriver at dette er «Den beste psykologiske thrilleren jeg har lest på mange år.»

– Jeg har tenkt på det at valg av yrke og det jeg skriver om kommer fra samme sted. At jeg interesser meg for hva som skjer i relasjonene mellom folk, men også for hva som er ondskap og hvor onde handlinger kommer fra? Hva det er som gjør at folk dreper.

– Har du kommet frem til et svar på hva det?

– Det kunne jeg ha snakket om lenge, sier Helene. Hun lener seg tilbake i sofaen på Litteraturhuset og ler. – Jeg synes det er spennende å skrive om annet enn seriedrapsmenn med udefinerte hverdagstraumer. Det er interessant å se på hva mennesker er i stand til å gjøre. Jeg er opptatt av historien man forteller seg selv for å bevare troen på at man er et godt menneske, på tross av at man gjør forferdelige ting. De fleste av oss, hvis vi skulle blitt utsatt for en voldshandling, ville ikke ha blitt utsatt for det av det man tenker på som en typisk drapsmann, men av noen vi kjenner.

Elskeren

Av Helene Flood
Den beste psykologiske thrilleren jeg har lest på mange år.

Dagbladet, terningkast 6

– Har vi et forklaringsbehov når det skjer et drap? At vi prøver å gjøre morderen mindre lik oss?

– Ja, det tror jeg. Det er en måte å si at denne personen er helt annerledes. Et kjent psykologisk eksperiment gjennomført av sosialpsykologen Stanley Milgram tar for seg dette. I eksperimentet fikk han folk til å tro at de gav elektriske støt som var så sterke at de drepte personen som fikk det. Milgram fant ut at overraskende mange av oss, faktisk over halvparten, er i stand til å drepe hvis vi blir presset.

Den sårbare naborelasjonen

Elskeren er lagt til en firemannsbolig i et bymiljø der naboene bor tett uten egentlig å kjenne hverandre. Helene synes nettopp denne dualiteten er spesielt interessant. – Man hilser høflig på hverandre ved postkassen, men får også med seg mer intime detaljer gjennom veggen, som hva slags musikk folk hører på når de er alene, om de synger i dusjen eller hva de roper til hverandre når de krangler. Du sitter etter hvert på veldig intim informasjon om naboene dine, som kanskje ingen andre vet om dem. Og de har den samme informasjonen om deg. Det er en sårbarhet i denne relasjonen.

– Hvilket forhold har du til egne naboer?

– Jeg fikk faktisk låne kjøkkenet til en nabo som skrivestue da korona stengte den andre skrivestuen min. Jeg har et ganske nært forhold til naboene mine, flere av dem regner jeg som venner - men jeg er langt mindre tett på enn Rikke, bare så det er sagt. Da jeg snakket med VG om det uhyggelige i naboskap, kom han som bor vegg i vegg med oss og spurte hva jeg egentlig mente med det - det lo jeg godt av.

Missing alt text
Jeg setter meg. Sitter musestille og lytter. Er han våken der oppe? Beveger han seg rundt, kan jeg høre han? Men det er for tidlig, det vet jeg jo. Antakelig er jeg den eneste i hele huset som ikke sover. Likevel er det ikke helt stille. Veggene er ikke godt nok isolert, man kan høre selv svake vinder, kastanjetreet som pisker grenene mot stuevinduet, knakingen i treverket når en nabo rører på seg.

– Du har lagt handlingen til et konkret sted, Tåsen? Hvorfor det?

– Jeg synes det var morsomt med et sted som er litt upscale, samtidig som det er et politisk korrekt samfunn som det var gøy å tøyse med. Kastanjesvingen, som firemannsboligen ligger i, er en fiktiv gate, men jeg vet akkurat hvor den ligger.

Over gjennomsnittet interessert i skyld og skam

Rikke Prytz har tilsynelatende alt på stell - en fin familie, god jobb og en stilig leilighet i et flott nabolag. Allikevel er hun ikke fornøyd. – Hun står i en situasjon der hun lurer på om dette er alt hun skal få oppleve i livet, eller om det er noen viktige livserfaringer hun går glipp av? Kan det være at hun mangler noen helt grunnleggende opplevelser som alle mennesker som henne bør ha. Alle disse tankene gjør at hun, selv om hun er en rasjonell person, tar noen irrasjonelle valg, sier Helene.

– Jeg tror vi ofte handler etter behov vi ikke fullt ut erkjenner. Vi er nok mer styrt av dette enn vi liker å tro. Vi tenker at vi tar overveide valg basert på rasjonelle beslutninger, men det er mye følelser og magefølelser som styrer valgene våre. Slik er det med Rikke også – hun har denne relasjonelle forskeridentiteten, men allikevel gjør hun ting hun ikke helt forstår hvorfor hun gjør.

Spørsmålet om skyld og skam har fulgt Helene gjennom hele hennes yrkeskarriere. Hun har skrevet doktorgrad om tematikken og i 2018 utgav hun sakprosaboken Hei, skam om hva som skjer i hjernen og kroppen når skamfølelsen oppstår og hvordan vi påfører andre skam.

– Jeg tenker at skammen handler mer om hvem vi er som person, mens skyld mer er en handling. Hvis jeg skammer meg for noe, forsøker jeg å skjule det, men hvis jeg har skyldfølelse for noe så søker jeg å reparere relasjonen. Rikke begynner med å skjule utroskapen. Skulle hun fortelle noen om det, så vil hun måtte stoppe handlingen. Hun står i denne skvisen. Skal hun gjøre det rette og stå i det hun har gjort og begynne reparasjonsarbeidet eller skal hun fortsette å gjøre noe galt.

Missing alt text
Jeg legger meg på sofaen, lener hodet på armlenet. Lukker øynene. Kanskje klarer jeg å sove nå. Kanskje kan jeg lukke øynene og falle inn i en dyp, drømmeliknende søvn, en ro jeg ikke har kjent på mange dager, bli restituert og våkne uthvilt om noen timer. Om jeg skal snakke med Åsmund, trenger jeg det. Å, Ingvild, finnes det ingen annen utvei?

Fra Elskeren av Helene Flood

Utroskap er ett av flere temaer i Elskeren. Helene synes det er interessant å se hvor utbredt dette er. – Visste du at norske forskere anslår at 20 til 30 prosent av oss er utro i løpet av livet? – Selv dersom vi ikke har vært involvert i en slik sak, så berører det oss på en litt dyptliggende måte – det å elske noen er også å ha denne tilliten. Å si at jeg vet ikke om du bedrar meg eller ikke, men jeg kan ikke kontrollere det. Jeg velger å stole på at du ikke gjør det.

– Er det skambelagt?

– Litt, men i alle rollene. Både å være den som bedrar, den som blir bedratt og den som det bedras med. Dette er jo moralske spørsmål.

Hei, skam

Av Helene Flood

Hei, Skam handler om hva skammen er, hvorfor den oppstår og hva den gjør med oss. Hva skjer i hjernen og kroppen når følelsen oppstår og hvorfor påfører vi andre skam? Det dreier seg også om kjærlighet, sex og skam, skam etter alvorlige hendelser, og hva som skal til for å bli kvitt skammen - hvis du fortsatt vil det, da, etter å ha lest boka. Skammen er utskjelt og ubehagelig, men noe vi alle har. Som følelse er den utviklet i oss gjennom titusener av år, den er en nødvendig og naturlig del av det å være menneske.

Missing alt text

Min første store leseopplevelse:
Ronja Røverdatter. Jeg VAR Ronja! Kompisen min var Birk. Småsøsknene våre var huldretusser, og de hadde å gjøre som vi sa.

Denne boka skulle jeg gjerne ha skrevet:Jeg skulle gjerne ha skrevet de to første av Tore Renbergs bøker om Jarle Klepp (Kompani Orheim og Mannen som elsket Yngve). Men i min hånd hadde Jarle kanskje ikke vært en gutt fra Stavanger.

Den beste setningen jeg har lest:
Mer enn én setning, men jeg er så glad i dette sitatet fra Alexandr Solzhenitsyn, som jeg synes sier noe virkelig sant om det mørke i menneskenaturen:

“If only it were all so simple! If only there were evil people somewhere insidiously committing evil deeds, and it were necessary only to separate them from the rest of us and destroy them. But the line dividing good and evil cuts through the heart of every human being. And who is willing to destroy a piece of his own heart?” Solzhenitsyn satt i gulagleir, det er ingen tvil om at han vet hva han snakker om. (Fra The Gulag Archipelago, 1973)

Disse forfatterne inspirerer meg
George Saunders, Nina Lykke, Jennifer Egan, Gillian Flynn. og Tore Renberg.

Denne boka gleder jeg meg til:
Stargate
, av Ingvild Rishøi. Ryktene sier at man bør benke seg til med kleenexpakken innen rekkevidde.